Det er mange arrangementer og hendelser som har denne betegnelsen. Hva som er vårens vakreste eventyr er en subjektiv sak. For meg er sesongstarten på kajakksesongen ofte et høydepunkt.
I midten av mars begynner elvepadlerne å våkne til liv i det ganske land. Telefonnummer man ikke har sett på telefonen siden oktober dukker opp på displayet. Fysisk form, eller mangel på sådan, utstyrsinvesteringer, ferieplaner og langhelger er tema for utallige samtaler. Etter hvert tikker det inn meldinger som forteller at de ivrigste kan har kommet i gang. Elvene ligger gjerne litt vekk fra Valdres, og har ikke kvaliteten vi er vant til. Det blir noen runder på gulvet for dempe padlelysten. Elvene må ha vann og ikke snø før vi kan starte.
I starten av uka begynte vannmengden i Urula å krype oppover. Kalde netter gjorde at elva var passe stor først fra 20.00 og noen timer utover. Vi ventet på varmere netter. Netter med snøsmelting slik at måleren kunne gi oss 220.40 moh, den magiske grensen for padling fra Åsli til Nerby.
På kvelden fredag gikk det en melding ut i padlemiljøet: Åsli kan padles i morgen. Vi møtes ved take-out kl 12.00. Lørdag morgen satte 3 personer seg i en bil i Oslo. De var klare for dagstur til Hedalen. De møtte en som kom fra Geilo, en fra Hokksund og meg da de kom til Nerby. Åslielva med sine sklier, små fosser og steinete stryk har høy status i padlemiljøet, og de som kjenner elva kommer når vannmengden tillater det.
Enda er elva relativt ukjent i padlemiljøet, men som det heter i markedsføringen: fornøyde kunder er den beste reklamen.
Jørn
Bagn - Ølnessæter:
