Tekst: Solveig Ottosen, Foto: Halstein Heiene og Sigrid Haugen.
I kalenderen var 7. september kryssa av til høsttur for historielaget. Bautahaugens Venner ble også med, og to fulle maxitaxier satte kurs for Hedmark og Norsk utvandrermuseum på Ottestad. Det ligger fint til med utsikt over Mjøsa.
Etter ide og ønske fra Nordmannsforbundet i 1955 og litt «raklete» tilhold, endte museet til slutt på Ottestad i 1996. Eiendommen er på 27 mål og består av utstillingslokaler med møterom og hus fra Amerika.
Terje Mikael Hasle Joranger ble museumsdirektør i 2018. Han tok imot sine sambygdinger med kaffe og nysteikte vafler. Så fortalte han i store trekk om utvandrerhistoria. I løpet av en hundreårsperiode fra 1820 utvandra det en million nordmenn til Amerika. De tok seg over Atlanteren med familier og sitt jordiske gods for å søke ei ny framtid. At veldige jordområder kunne kjøpes og eies for et par kroner frista mange. I Norge var det dårlige kår. Ingen jobb, lite mat og stor befolkningsvekst. De fleste av oss har slekt som i sin tid dro til «Junaiten». Hvor strabasiøs denne turen var på 1800-tallet er vanskelig å forestille seg. Med seilbåt tok overfarten mange måneder. Noe bedre ble det da dampbåten kom i bruk. Kaotisk kunne det bli, med gamle og unger – det hendte at barn ble født om bord – ting, mat og klær til overfarten. De fleste ble satt av i Quebec eller Manhattan, for så å ta seg videre vestover. De fleste havna i Wisconsin, Minnesota og Dakota, men de bosatte seg over hele Midtvesten.
Etter et interessant foredrag og titt på utstillingene inne, tok Joranger oss med på rundtur ute. På området er det nå 9 hus fra forskjellige stater og ulike tidsepoker, donert av norskamerikanere. Først så vi på Kindredhuset fra Nord-Dakota, bygd i 1873 av den første lutherske presten der. Det vesle, grovlaga huset gjorde tjeneste som kirke, skole, poståpneri, kommunehus og bolig! Dette første huset kom til museet i 1955.
Deretter var vi inne i Gundersonstua, ei lita tømmerstue fra Minnesota. En husmannsgutt fra Krødsherad gifta seg og fikk 11 barn, hvorav 9 levde opp i det bitte vesle husværet fra 1888.
En låve fra 1856 i Iowa med fjøs, høyloft, grisehus og hønsehus rommer i dag også ei utstilling om hundekjøreren Seppala.
Skolestua fra Sør-Dakota fra 1882 ble donert med inventar og utstyr av en tidligere elev, og ble gjenreist på utvandrermuseet i 2015.
Vi samla oss til slutt i kirken fra Minnesota, bygd i 1896 og donert til museet i 1992.
Terje Mikael Hasle Joranger fortjener en stor takk for opplevelsen og kunnskapen han delte med oss!
Les mer her: https://utvandrermuseet.no/
Deretter reiste vi til Atlungstad Brenneri. Der kan de lage ikke bare god mat, men også godt drikke. Etter en velsmakende laksemiddag fikk vi omvisning i brenneriet: «Fra potet til akevitt». Atlungstad ble stifta i 1855 og var i industriell drift til 2008. Ble gjenåpna i 2011, og står i dag på Riksantikvarens liste som «et teknisk og industrielt kulturminne». Eies i dag av Atlungstad Brenneri AS og drives med god hjelp av ei aktiv venneforening.
Les mer her: http://atlungstadbrenneri.no/
Metta med mye ny kunnskap og inntrykk takker vi for en fin tur!
Sekretær Solveig.
Bagn - Ølnessæter:
