Tekst: Arne Heimestøl
Det tredje temaet i utspørringen er næring. I dag er det Ola Rustebakke (KrF) sin tur til å svare på spørsmålene bygdesidene har stilt.
– Kan du gi en kort presentasjon av deg selv med hensyn til alder, bosted, yrke, politisk bakgrunn/erfaring og andre relevante opplysninger knyttet til at du kan bli folkevalgt?
– Jeg er 53 år, bor i Garthus, har ingen politisk erfaring. Jeg er systemutvikler i EDB Ergo Group ASA.
– Har du én eller flere saker du brenner for, og som du håper å kunne gjøre noe med dersom du blir folkevalgt?
– Jeg ønsker at vi forenkler og slanker byråkratiet og at vi bruker det vi sparer på dette til å pusse opp og videreutvikle viktig infrastruktur. Både lokalt og nasjonalt er vi så opptatt av millimeterrettferdighet og detaljer at vi glemmer å bygge et raust og menneskelig samfunn med en velfungerende infrastruktur.
– Det er omtrent like mange hytter som innbyggere i Sør-Aurdal. Hvordan kan kommunen og næringslivet i større grad utnytte de muligheter dette gir?
– Jeg synes kommunen og næringslivet allerede er flinke til å utnytte dette når det gjelder utvikling av hyttefelter og handel. Men Sør-Aurdal har et veldig ensidig aktivitetstilbud til denne gruppen. Det er bra løypenettverk, men vi burde ha noen flere og mer allsidige attraksjoner å by på. Kanskje det kunne være marked for et ’kulturhus’ inne i fjellet som kan tilby mat og drikke, kultur og aktiviteter av forskjellig slag. Kommunen kunne jo finne et egnet sted og invitere med næringsutviklere som jobber med slike konsepter.
– Tidligere fylkesskogbrukssjef Knut Dæhlen har sagt at blant opplandskommunene er skogen viktigst for Sør-Aurdal. Ser du for deg nye og andre muligheter knyttet til skogbruksnæringen?
– Det er svært viktig at den virksomheten vi allerede har innen skogbruksnæringen får gode rammevilkår da dette er virksomheter som opplever hard konkurranse. Men vi bør også utnytte de mulighetene som i dag ligger i bruken av virke til bioenergi, Sør-Aurdal bør ta en aktiv rolle i å benytte seg av det forskningsarbeidet som gjøres på dette området for å forsøke å etablere virksomheter som kan kombinere denne kunnskapen med vår naturgitte fordeler For eksempel ved at det kjøres et prosjekt med deltagere fra næringsliv og kommunen som har som formål å etablere minst en virksomhet av en hvis størrelse som kan jobbe med bioenergi.
– Hvilken betydning mener du jordbruket bør ha i kommunen i framtida? Hva tenker du om boplikten?
– Jordbruket er viktig for kommunen også i fremtiden, men boplikten har utspilt sin rolle og virker nå mot sin hensikt ved at den segmenterer dagens bo og eierforhold og hindrer omstrukturering og rasjonalisering av jordbruket. Sammenslåing, oppsplitting av gårder og støler bør være helt fritt slik at markedet finner den mest effektive strukturen, men det det er svært viktig at vi tar vare på det jordbruksarealet vi har da det er verdifullt i en verden som trenger stadig mer mat. Kommunen bør være opptatt av jordvern og effektiv produksjon av mat og ikke bruke ressurser på å diskutere om man skal få lov til å selge stølen sin eller om en skal tvinges til å bo her eller der. Vi har en seter langt fra vinterbrøytet vei hvor N. Land Kommune faktisk brukte mange timeverk på å avgjøre at vi slapp boplikt!
– Hva mener du kommunen selv, og sammen med andre, kan gjøre for å legge til rette for rekruttering av kompetent arbeidskraft både i offentlig og privat sektor?
– Bygge god infrastruktur og satse på skolene, samt samarbeide med større næringslivsaktører i prosjekter for å utnytte fordeler både når det gjelder menneskelige ressurser og naturgitte. Og så er det svært viktig at kommunen har rask saksbehandling og har en positiv holdning til nye prosjekter og nye innbyggere.
Bagn - Ølnessæter:
