Kjell Berg (Sp) om næring
Tekst: Arne Heimestøl
Det tredje temaet i utspørringen av listekandidater er næring. I dag er det Kjell Berg (Sp) sin tur til å svare på spørsmålene bygdesidene har stilt.
– Kan du gi en kort presentasjon av deg selv med hensyn til alder, bosted, yrke, politisk bakgrunn/erfaring og andre relevante opplysninger knyttet til at du kan bli folkevalgt?
Jeg heter Kjell Berg, er 55 år og driver med jord- og skogbruk i Hedalen, i kombinasjon med jobb som vaktmester i kommunen. Jeg er prototypen på en Sp-politiker; samarbeidsorientert, jordnær og opptatt av at kommunene skal få bedre rammevilkår.
– Har du én eller flere saker du brenner for, og som du håper å kunne gjøre noe med dersom du blir folkevalgt?For at folk skal trives det viktig at de har sosiale tilbud som deles med andre. Det gjelder både fastboende og tilreisende. Kommunen må aktivt tilrettelegge og støtte sosial aktivitet for alle aldersgrupper; og spesielt for lag og foreninger som henvender seg til ungdom.
Et annet viktig sak er tilrettelegging av arealer for næringsutvikling og gradvis opptrapping av det kommunale næringsfondet. Dette er en fanesak for Senterpartiet som nåværende ordfører har gått i bresjen for. De fleste ildsjeler med gode ideer trenger støtte i oppstartfasen.
– Det er omtrent like mange hytter som innbyggere i Sør-Aurdal. Hvordan kan kommunene og næringslivet i større grad utnytte de mulighetene som dette gir?
Det er viktig at hyttefolket engasjeres i nærmiljøet, slik at hyttene blir brukt. Næringslivet og kommunen kan gjøre det mer interessant å dra på hytta ut over å gå tur i fjellet. Rakfiskfestivalen viser potensialet i aktiviteter rettet mot folk flest.
– Tidligere fylkesskogbrukssjef Knut Dæhlen har sagt at blant opplandskommunene er skogen viktigst for Sør-Aurdal. Ser du for deg nye og andre muligheter knyttet til skogbruksnæringen?
Det kommer stadig nye anvendelsesmuligheter for råstoffet fra skogen, som tekstilproduksjon basert på trefibrer (viskose). Utfordringen er at foredlingsbedriftene blir større og færre, som i andre bransjer. Lavere transportkostnader fra hogstfeltet til fabrikken er viktig for at den internasjonale skognæringen skal være konkurransedyktig. Det gjenstår å se om de statlige myndighetene mener alvor med satsingen på bioenergi og på rydding av kulturlandskapet som gror igjen. For kommunen er Begna Bruk en hjørnesteinsbedrift.
– Hvilken betydning mener du at jordbruket bør ha i kommunen i framtida? Hva tenker du om boplikten?
Småskalaproduksjon av mat i Norge blir forhåpentligvis mer verdsatt i takt med økende matmangel på verdensbasis. Kommunen må ta utgangspunkt i dagens næringsgrunnlag, der primærnæringene er basis. Det er gledelig at etterspørselen etter lokale nisjeprodukter øker. Boplikt er nødvendig for å unngå at landbrukseiendommer blir feriesteder, men konsesjonsgrensen kan utvides.
– Hva mener du kommunen selv, og sammen med andre, kan gjøre for å legge til rette for rekruttering av kompetent arbeidskraft både i offentlig og privat sektor.
– Folk flytter av mange ulike årsaker og mest før de blir vel etablerte. Barrierene for å flytte til kommunen må være så lave som mulig for familier. Tiltak som koster lite, er gratis medlemskap i lag og foreninger de to første årene, fadderordninger og tilrettelegging for deltakelse i faglige nettverk. Sammen med utlysningen av ledige stillinger kan familier få ”prøvebo” i kommunen, med en lokal guide som presenterer fordelene ved å bo i Sør-Aurdal.
Mange i kommunen pendler til Ringerike. Det bør legges til rette for at ungdommen like gjerne kan videreutdanne seg i Hønefoss, i stedet for å måtte flytte til Mjøstraktene. Over tid vil det styrke grunnlaget for at ungdommen blir boende i Sør-Aurdal
Relaterte artikler
Bagn - Ølnessæter:
