En prosjektleders betroelser – bygdeutvikling
Den observante leser vil oppdage at de ukentlige oppdateringene fra prosjektet kommer med svært ulikt mellomrom. Det er fordi varighetene på ukene kan vare fra 2 til 20 dager. Jeg trøster meg med at alt blir bedre etter hvert, men er usikker på om det nødvendigvis er bedre om alt blir regelmessig. I stor grad dreier min jobb seg om å finne løsninger på låste mønster som stopper utvikling, tenke nytt og høyt og inspirere andre til drive Sør-Aurdal fremover. Det blir en utfordring å huske at jeg ikke skal realisere mest mulig på 3 år, men skape motivasjon og arbeidsmønster som driver nærområdet framover i minst 20 år. Gjøres dette arbeidet best i et låst mønster?
Denne uken som har vart i 20 dager har gått med til mye grubling. Hvorfor skal grunneiere si ja til at vi skal legge sti gjennom deres skog? Hvordan skal lag som sliter med økonomien få endret på dette? Skal jeg våge å nevne at det kanskje ikke finnes 90 motiverte ledere, sekretærer, kasserere osv, slik at det kan være ugunstig å ha 90 lag? Eller er det slik valgkomiteene sier at folk ikke stiller opp? Hvorfor har vi kontantbetaling i de fleste bommene når kundegruppen ikke lenger bærer med seg kontanter? Hva skal jeg gjøre for at dette prosjektet ikke skal bli et slikt prosjekt som jeg har vært så kritisk til tidligere? Jeg sitter i glasshus, og jeg trives med det. Kan man stille krav til de som jobber i frivillig sektor, eller skal man takke og bukke for alle bidrag. Jeg kjenner at jeg trives best når jeg blir veid og målt. Det er mange utfordringer å ta tak i.
Denne uken har jeg blant annet vært i kommunestyret i 30 minutter. Jeg tipper det varte lenger, for kommunestyret var den perfekte forsamling for en lærer. Jeg møtte en gjeng disiplinerte, interesserte og engasjerte elever. Jeg tror jeg fikk plantet noen nye ideer i forsamlingen. Oppfordringen var å tenke oppskjæring like ofte som de jobbet med nedskjæring. Jeg gikk fra møtet med litt større optimisme på Sør-Aurdal sine vegne. Sør-Aurdal har fantastisk mange muligheter. Vi ser dem bare ikke selv. De er ikke uten grunn at det måtte en nordlending til for å få ut potensialet i Fønhus sitt forfatterskap. Det var mange som snakket om å øke de kommunale inntektene da nedskjæringene og skoledebatten raste, men det virker som det er få som husker disse tankene nå, og da snakker jeg ikke bare om kommunestyrepolitikere. Vi må sterkere på banen. Vi kan ikke vente på at andre skal gi oss et løft.
Jeg var på møte i Gjensidigestiftelsen. Nå, kl 22.12 fredag 14. sept er jeg på tur hjem fra kontoret. Det tar tid å skrive søknader og fristen er 23.59. Jeg har sendt av gårde søknader for lag som aldri har søkt Gjensidigestiftelsen etter penger før. Søknadene var ikke midt i målgruppen, men går en av de inn har jeg hentet inn ca 50.000 kroner pr time jeg har jobbet i dag. 50.000 kroner timen er bra, men det som er enda bedre er at jeg har jobbet med innkallelsen til møtet mellom lag og freninger, VNK og kommunen. Et delmål på det møtet blir å lære andre lag og foreninger å søke. Det er mange penger der ute. Den som ikke søker vet hvilket svar som kommer.
Jeg har også sett litt på hvilke markedsføringsmuligheter vi har i dag og hvordan vi bruker dem. Svaret er så enkelt som at det finnes mange markedsføringskanaler og vi bruker dem ikke. I hodet mitt er det en strategi på hvordan dette skal endres. Dere skal begynne å markedsføre det som skjer J
Tirsdag skal jeg i møte med Valdres Destinasjon og Valdres Natur og Kulturpark. Det tror jeg blir et fruktbart møte, da mange løse tråder kan festes til noe den dagen. Det er også avtalt møte med Bagn Vel, slik at jeg blir litt bedre kjent med deres viktige arbeid.
Et møte jeg som prosjektleder hadde med folkehelsekoordinator medførte at jeg som idrettsrådsleder tok henne med til idrettsrådsmøte. Nå har hun møterett og talerett på alle idrettsrådsmøter. Det å bringe folk sammen blir en viktig del av prosjektet. Det er også godt med slike innlegg Lars Elsrud postet på forumet. Det å koble utvikling med forskning gjør at det blir mindre synsing og troing. På den andre siden har jeg litt vondt av at jeg ikke har svart han enda, men det tar tid og lese og forstå alle vedleggene. Jeg håper dere kaster dere på forumssidene. Det vanskeligste av alt er å gjette hva andre tenker.
Mvh
Jørn
Relaterte artikler
Bagn - Ølnessæter:
