Tekst: Solveig Ottosen, Foto: Halstein Heiene og Sigrid Haugen.<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
I kalenderen var 7. september kryssa av til h\u00f8sttur for historielaget. Bautahaugens Venner ble ogs\u00e5 med, og to fulle maxitaxier satte kurs for Hedmark og Norsk utvandrermuseum p\u00e5 Ottestad. Det ligger fint til med utsikt over Mj\u00f8sa.<\/p>\n\n\n\n
Etter ide og\n\u00f8nske fra Nordmannsforbundet i 1955 og litt \u00abraklete\u00bb tilhold, endte museet til\nslutt p\u00e5 Ottestad i 1996. Eiendommen er p\u00e5 27 m\u00e5l og best\u00e5r av\nutstillingslokaler med m\u00f8terom og hus fra Amerika.<\/p>\n\n\n\n
Terje Mikael\nHasle Joranger ble museumsdirekt\u00f8r i 2018. Han tok imot sine sambygdinger med\nkaffe og nysteikte vafler. S\u00e5 fortalte han i store trekk om utvandrerhistoria.\nI l\u00f8pet av en hundre\u00e5rsperiode fra 1820 utvandra det en million nordmenn til\nAmerika. De tok seg over Atlanteren med familier og sitt jordiske gods for \u00e5\ns\u00f8ke ei ny framtid. At veldige jordomr\u00e5der kunne kj\u00f8pes og eies for et par\nkroner frista mange. I Norge var det d\u00e5rlige k\u00e5r. Ingen jobb, lite mat og stor\nbefolkningsvekst. De fleste av oss har slekt som i sin tid dro til \u00abJunaiten\u00bb.\nHvor strabasi\u00f8s denne turen var p\u00e5 1800-tallet er vanskelig \u00e5 forestille seg. Med\nseilb\u00e5t tok overfarten mange m\u00e5neder. Noe bedre ble det da dampb\u00e5ten kom i\nbruk. Kaotisk kunne det bli, med gamle og unger \u2013 det hendte at barn ble f\u00f8dt\nom bord – ting, mat og kl\u00e6r til overfarten. De fleste ble satt av i Quebec\neller Manhattan, for s\u00e5 \u00e5 ta seg videre vestover. De fleste havna i Wisconsin,\nMinnesota og Dakota, men de bosatte seg over hele Midtvesten.<\/p>\n\n\n\n
Etter et interessant foredrag og titt p\u00e5 utstillingene inne, tok Joranger oss med p\u00e5 rundtur ute. P\u00e5 omr\u00e5det er det n\u00e5 9 hus fra forskjellige stater og ulike tidsepoker, donert av norskamerikanere. F\u00f8rst s\u00e5 vi p\u00e5 Kindredhuset fra Nord-Dakota, bygd i 1873 av den f\u00f8rste lutherske presten der. Det vesle, grovlaga huset gjorde tjeneste som kirke, skole, post\u00e5pneri, kommunehus og bolig! Dette f\u00f8rste huset kom til museet i 1955.<\/p>\n\n\n\nKindredhuset. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\nJoranger forteller i Kindredhuset<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Deretter var\nvi inne i Gundersonstua, ei lita t\u00f8mmerstue fra Minnesota. En husmannsgutt fra\nKr\u00f8dsherad gifta seg og fikk 11 barn, hvorav 9 levde opp i det bitte vesle\nhusv\u00e6ret fra 1888.<\/p>\n\n\n\nGundersonstua<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
En l\u00e5ve fra\n1856 i Iowa med fj\u00f8s, h\u00f8yloft, grisehus og\nh\u00f8nsehus rommer i dag ogs\u00e5 ei utstilling om hundekj\u00f8reren Seppala.<\/p>\n\n\n\n
Skolestua fra S\u00f8r-Dakota fra 1882 ble\ndonert med inventar og utstyr av en tidligere elev, og ble gjenreist p\u00e5\nutvandrermuseet i 2015.<\/p>\n\n\n\n
Vi samla oss til slutt i kirken fra\nMinnesota, bygd i 1896 og donert til museet i 1992.<\/p>\n\n\n\nI kirken<\/strong><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\nJoranger forteller om kirken.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Terje Mikael Hasle Joranger fortjener\nen stor takk for opplevelsen og kunnskapen han delte med oss!<\/p>\n\n\n\n
![\"\"](\"http:\/\/bagn.no\/wp-content\/uploads\/2019\/10\/1.-Kindredhuset.jpg\")
![\"\"](\"http:\/\/bagn.no\/wp-content\/uploads\/2019\/10\/2.-Joranger-forteller-i-Kindredhuset-1-1024x768.jpg\")
![\"\"](\"http:\/\/bagn.no\/wp-content\/uploads\/2019\/10\/3.-Gundersonstua.jpg\")
![\"\"](\"http:\/\/bagn.no\/wp-content\/uploads\/2019\/10\/5.-I-kirken-1024x682.jpg\")
![\"\"](\"http:\/\/bagn.no\/wp-content\/uploads\/2019\/10\/6.-Joranger-forteller-om-kirken-1024x786.jpg\")
![\"\"](\"http:\/\/bagn.no\/wp-content\/uploads\/2019\/10\/Gruppebilde.jpg\")